Tanzania er svært restriktive med adopsjon - tiltross for at de anser dette som det mest ideelle for forlatte barn. Det har vist seg at adoptivbarn svært ofte har blitt behandlet som 2. rangs barn i de familier de har kommet til.
Myndighetene har heller ikke noen ordning for adposjon ut av landet.
Dette har ført til at de få og store barnehjemsinstitusjon- ene i landet overfylles - og selv om barna får mat, klær og en seng å sove i - får de ikke oppleve nærhet og omsorg og tryggheten i å vokse opp i en egen familie.

Tano Trust samarbeider derfor med Moyo Mmoja Trust om drift og utvikling av omsorgsfulle familiehjem (arrangerete fosterhjem) for helt forlatte barn. Sammen utvikler vi små og lokalt tilpassede familiehushold hvor barn uten kjent slekt vokser opp som en familie med sine nye mødre, søsken og ansvarsfulle mannspersoner.

Siden disse barna ikke har det tradisjonelle sikkerhets- nettet som familie og slekt ellers er i Tanzania, legger vi stor vekt på å gi dem en best mulig ny start på livet. Vi har valgt å legge standarden relativt høyt for disse barna, med felles ønske om at de også utvikler seg til en ressurs for Tanzania - i stedet for det ”samfunns- problemet” mange forlatte barn i land som Tanzania dessverre blir (dvs gatebarn, ungdomskrimminelle o.l.). Vi legger derfor opp til at barna ikke skal skille seg ut og stigmatiseres i sitt nærmiljø, men være en naturlig og positiv del av dette.

De vanligste grunnene for å ende opp som et forlatt barn i Tanzania er når mor - og eventuelt far om kjent - dør og øvrig familie ikke er kjent, ikke gjør seg til kjenne eller rett og slett ser seg nødt til å frasi seg alt ansvar.
En ikke helt uvanlig situasjon er også å bevisst forlate barn på offentlige steder, som for eksempel Dar es Salaams store sentralbusstasjon. I disse tilfellene har foresatte eller øvrig familie kommet med barna til storbyen med buss fra landsbygda eller andre mindre byer. Ved å forlate barn på steder som dette regner man med at det alltids vil være noen som vil ta seg av ungene og forhåpentligvis bringe dem videre til de lokale myndighetene - som igjen vil ta affære. Myndighetene har derimot ingen ressurser til selv å ta seg av forlatte barn, og de ønsker heller ikke på noen måte å legge til rette for en legitim måte for foresatte å forlate sine barn på. Av den grunn er det kun én statlig drevet barnehjemsinstitusjon i Dar es Salaam. Det eneste myndighetenes sosialarbeidere da kan gjøre er å sende barna videre til private institusjoner. Stort sett ligger disse i de vanskeligst stilte områdene av Dar es Salaam og dessverre er de av vekslende og ofte svært lav standard.