Tanzanianske myndigheter har desverre ikke økonomi til å bistå disse gruppene. Derfor må de stort sett klare seg selv - med hjelp av et allerede fattig nærmiljø eller familie og slekt.

Det er mange komplekse og sam- menvevde konsekvenser av fattigdom. Folk blir spesielt sårbare for uforutsette og/eller plutselige forandringer i livene deres. Når noen i familien blir alvorlig syke (av f.eks. malaria, Aids, tuberkulose, o.l.), mister jobben, jordbrukere opplever tørke og dårlige avlinger eller noen blir utsatt for ulykke, så faller ofte hele familien under grensen for hva som er en bærekraftig levestandard. Mangel på utdanning og tro på progresjon for en selv og familien samt plutselige uheldige situasjoner forsterket av vanskeligere levevilkår fører ofte til sosiale problemer i familiene som for eksempel alkoholisme, skilsmisse, vold mot barn og kvinner, m.m.

Et annet kjennetegn ved fattige samfunn er mangelfull utdannelse både kvantitativt og ikke minst kvalitativt. Dette gjør folk mindre tilpasningsdyktige ved sosiale eller institusjonelle endringer og de blir ofte handlingslammede og må ty til tigging, prostitusjon og barnearbeid, i stedet for å skape seg nye levebrød når livet endrer seg. Dette skyldes også at familiene har lite eller ingen oppsparte midler, og det lille de har går ofte til medisiner, begravelse og healing hos tradisjonelle medisinmenn.

Hvis far eller mor forlater familien, blir syke eller forulykket må storfamilien ta over omsorgen for de foreldreløse barna. Tidligere hadde man i de tradisjonelle stammesamfunnene lokale støttemekanismer når en familie fikk problemer eller ble rammet av ulykke. Foreldreløse barn, de eldre og uføre ble tatt vare på av stammefrender eller storfamilie. Dette tradisjonelle sikkerhetsnettet er i stadig sterkere grad i oppløsning.

For det første har den økonomiske og globale utviklingen ført til et mer klassedelt samfunn hvor de fattige (90%) blir stadig fattigere. Det fører til at de i mindre grad enn tidligere er i stand til å forsørge spesielt vanskeligstilte. For det andre har Aids epidemien, i tillegg til problemene med Malaria og andre sykdommer ført til at langt flere barn blir foreldreløse og trenger støtte fra familien. For det tredje har det moderne samfunn ført til stor migrasjon av familier i Tanzania og båndene til hjembyen og storfamilien har blitt svekket slik at folk ikke er like villige til å ta vare på familie som trenger bistand.

Det mest triste er at de overstående faktorene påvirker hverandre i en selvforsterkende negativ spiral. Jo flere som blir rammet av Aids, jo mer midler må familiene bruke på medisiner og healing. I tillegg mister de arbeidskraften til den som har blitt syk, noe som tærer på de økonomiske midlene familiene genererer. Dette gjør folk fattigere og fører til raskere oppløsning av den tradisjonelle familiesolidariteten, samt gjør folk mer desperate og i mange tilfeller stikker fedrene av. Familier flytter ofte på seg for å søke lykken andre steder når forholdene blir for vanskelige på hjemstedet. Dette gjør at de mister sikkerhetsnettet i nærmiljøet og at de utsetter seg for større risikosituasjoner i form av prostitusjon og tvangsarbeid, som igjen fører til mer Aids. Denne onde spiralen graver seg nedover i en malstrøm som blir stadig sterkere. I enkelte landsbyer har dette ført til at det nesten ikke er arbeidsføre personer som driver primær- og sekundærnæringer. Det har blitt rapporterte om en rekke landsbyer hvor jordene ligger brakk og hvor det så å si ikke er flere lærere og sykepleiere igjen i lokalsamfunnet.

Bagamoyo - hvor vi har våre utviklingsprosjekter - har ennå ikke kommet inn i denne malstrømmen, men mange av de fattigste familiene sliter. Spesielt når en familie blir rammet av ulykke, sykdom eller dårlig avkastning på avlingen. Vi har derfor startet et prosjekt i utkanten av Bagamoyo hvor de fattigste bor.
I samarbeid med de lokale lederne for distriktet Kiromo, og sosialmyndighetene i Bagamoyo, har vi identifisert de svakest stilte familiene og hjelper dem med mat, bedrede boforhold, medisiner og skolegang. Videre bistår vi de familiene som potensielt har en mulighet til å skaffe seg en inntekt ved hjelp av innsatsmidler eller kunnskap og veiledning. Barna som ofte har opplevd traumatiske opplevelser, får veiledning og blir motivert til å tenke fremover på skolegang og sin egen fremtid.

Noen mødre og familier som har havnet i en svært vanskelig situasjon ser ingen annen mulighet enn å sette barna på "sykehustrappen", dette fordi de ikke har mulighet til å oppfostre barna selv. Disse barna havner ofte på overfylte institusjoner som verken gir individuell oppfølging av barna eller identitet og kjærlighet. Tano Trust og Moyo Mmoja har startet et aktiviserende familiehjem for forlatte barn. Dette for å gi dem morskjærlighet, stedsidentitet og for å gi hjemmet inntekter på lik linje med naboer og andre familieenheter i Bagamoyo.